SKREVET: 20.03.2012 / KLOKKEN: 20:16


La meg begynne med si at jeg har tenkt til begynne med lage en blogg med en del flelsesladde innlegg. Er du ikke interessert, trenger du ikke lese. Dette er bare en mte for meg for slippe ut litt frustrasjon.

For tiden fler jeg meg sviket. Sret. Lei meg. Jeg grter en del, og det kommer egentlig helt automatisk. Hver gang jeg ler, stikker det inni meg for jeg fler ikke at jeg fortjener le fr jeg har fikset opp i det jeg m fikse opp i.

Alts, dette har ikke pgtt lenge. Noen dager. Men det her er en av de vrste flelsene jeg noen gang har hatt.. Som sakt fler jeg meg sinnsykt sviket. Men samtidig klarer jeg faktisk se noe positvt med saken ogs. Selv om det kan vre noe positivt, vet jeg selv hva det heller mest mot. Det delegger meg innvendig, det delegger dagene mine rett slett. Fr jeg ikke fikset det... Fr jeg det ikke snn som det var fr, s vet jeg neimen ikke hva jeg skal gjre. Det betyr s mye for meg. Det betyr faktisk hele verden for meg, og det er alts derfor jeg absolutt m f fikset det.

Dagene som gikk, var alt jeg lengtet etter var at noen skulle sprre "hvordan gr det?". N nr noen sprr, er jeg rlig. "Helt jvlig". Nr folk sprr hva som er galt, tenker jeg "ville du ikke egentlig bare vite hvordan jeg hadde det? Alt du spurte om var hvordan det sto til." Jeg vil nemlig ikke ha en sleiping som later som h*n bryr seg om meg, for virke som en god venn. Jeg vet akkuratt hvem som er en ordentlig god venn, og de som er falske p innsiden. Men n som folk kanskje spr, er jeg blitt dritt lei av sprsmlet "Gr det bra?". Jeg vil jo egentlig ikke lyge, men jeg er s lei av det, at jeg til slutt bare gir opp sier "Bra, med deg da?" som om jeg bryr meg selv. Det er da jeg detter rett tilbake til de dritt-tankene som delegger dagen min.




Nr jeg grter, stikker det egentlig enda mer. N er det blitt litt dryt, for jeg klarer ikke holde p trene. Ikke engang p skolen. Jeg som hater at andre ser meg grte. Vanligvis snur jeg meg eller skjuler ansiktet, slik at de ikke merker at jeg grter engang. Fordi jeg er drittlei av det samme, tomme sprsmlet.

N gr jeg rundt, helt hjelpesls fordi jeg ikke vet hva mer jeg kan gjre. Jeg kjenner klumpen i halsen hele tiden, og jeg er p grten absolutt HELE tiden ( det er ikke overdriving engang..) Jeg har gjort alt i min makt for f fikset det, men det har ikke funket. ENDA. Jeg skal nemlig fikse det. Uansett hva som skal til. Uansett hvor lang tid det tar. JEG SKAL F DET TILBAKE TIL DET SAMME GAMLE <3

Ikke ta dette innlegget som et lokkeinnlegg for f sympati. Det er absolutt ikke hva jeg vil ha! Jeg ville bare f ut litt frustrasjon, og uansett om det er slik jeg fler det n eller ikke, s kan dere se i bunn at jeg prver vre positiv. For jeg SKAL fikse det. S ikke tenk p at jeg vil ha sympati, jeg vil heller ha tilbakemelding om hvordan du syns det var skrevet? :)

Kjente du deg igjen?

- Silje :-)

PS: DETTE ER IKKE DEPRESJON, ANGST E.L.

Kategori: ALT OG INGENTING
Skrevet: 20.03.2012, 20:16



Kommentarer


Legg igjen en kommentar


Navn:

Mail:

Bloggadresse:

Kommentar:


Dette er et gratisdesign laget av http://meeretea.blogg.no



hits